TEST AV SOLKREM – Piz Buin er trygg å bruke!

Også i år kom det ut en test av solkremer på nett. To av våre produkter var med i testen; Allergy SPF 15 og Moisturising SPF 15. Begge disse kom positivt ut når det gjelder hormonforstyrrende – og allergifremkallende stoffer. Men når det kommer til nano, så kom vi derimot negativt ut. Det er fordi våre produkter inneholder et nano stoff som heter MBBT (Metylene bis-benzotriazolyl tetramethylbutylphenol).

Nano er stoffer som kan ha ulike funksjoner, men som har det til felles at partikkelstørrelsen er svært liten – på nanonivå. En nanometer er en milliarddel av en meter.

Dette står på KLF sine hjemmesider når det gjelder nano: http://www.klf.no/?CatID=1313

Hvilke nanostoffer brukes i kosmetikk?

Visse ingredienser som brukes i kosmetikk kan nå defineres som nanostoffer. Disse ingrediensene har blitt brukt trygt i mange år, men først nå blir de oppfattet som «nanostoffer».

Er det trygt å bruke kosmetiske produkter som inneholder nanostoffer?

I den offentlige debatten omkring nanoteknologi har spørsmålet om potensielle farer for miljø og menneskers helse blitt reist. Det som er viktig og som bør nevnes i denne sammenheng, er at man må vurdere hvert nanostoff hver for seg og ikke kategorisere alle nanostoffer som «potensielt farlige».

Alle kjente kosmetiske merkevarer i Norge skal være trygge å bruke. Vi kan være trygge på dette siden vi har strenge europeiske sikkerhetslover når det gjelder produksjon og import. Et viktig krav i kosmetikkregelverket er at alle produkter må gjennomgå en sikkerhetsvurdering før det kan gjøres tilgjengelig for salg. Så hvis et nanostoff er brukt som ingrediens, må produsentene vise at det er trygt før det kan plasseres på markedet i EU & EØS. All denne informasjonen er tilgjengelig for myndighetene; i Norge er det Mattilsynet.

I tillegg til dette blir teknologien og dets trygge bruk i forbrukerprodukter stadig vurdert av regulerende myndigheter verden over, inkludert Europakommisjonens uavhengige rådgivende organ, Vitenskapskomiteen for forbrukersikkerhet (SCCS). Denne komiteen evaluerte titandioksid i nano-form i 2000 og 2013, og konkluderte med at det trygt kan brukes som UV-filter i kosmetiske produkter.

Kan nanostoffer trenge gjennom huden?

Dette er et av de temaene som bekymrer forbrukerne oftest i forbindelse med nanostoffer.

Huden er en barriere, ikke en sil; det er svært effektivt mot gjennomtrenging. Det er dette som er grunnen til at de fleste legemidler må svelges eller injiseres og svært få kan absorberes gjennom huden. Faktisk finnes det en rekke vitenskapelige studier som gang på gang har vist at nanostoffer i kosmetiske produkter ikke trenger gjennom huden, selv når huden er blitt solbrent.

Hvordan jeg vite om et kosmetisk produkt inneholder et nanostoff?

En ny måte å merke kosmetiske produkter på ble introdusert i 2013 som gjør det enklere for forbrukeren å finne ut om et produkt inneholder nanostoffer. Nanostoffer må ha «nano» i parentes etter stoff-navnet på ingredienslisten. Et produkt kan inneholde f. eks. titandioksid uten at dette nødvendigvis er i nano-form og da står det bare titanium dioxide, som er den internasjonale INCI betegnelsen, på ingrediens-listen.

«Alle kjente kosmetiske merkevarer i Norge skal være trygge å bruke. Vi kan være trygge på dette siden vi har strenge europeiske sikkerhetslover når det gjelder produksjon og import. Et viktig krav i kosmetikkregelverket er at alle produkter må gjennomgå en sikkerhetsvurdering før det kan gjøres tilgjengelig for salg. Så hvis et nanostoff er brukt som ingrediens, må produsentene vise at det er trygt før det kan plasseres på markedet i EU & EØS. All denne informasjonen er tilgjengelig for myndighetene; i Norge er det Mattilsynet.»

Vi kan forsikre alle om at våre produkter overholder alle krav til både innhold og merking etter gjeldende lovgivning.